Frosta kommune etablerte i 2022 Frostatingsprosjektet, et prosjekt som frem mot 2030 skal utvikle kunnskap om Frostatinget og Magnus Lagabøte sin Landslov, skape formidling for historien, for i dag og for fremtiden og bidra til engasjement og interesse for et bredt publikum lokalt, regionalt og nasjonalt. Prosjektet strekker seg til 2030, men aktivitetene i 2024 er en sentral milepæl i prosjektet.
Frosta kommune vil sammen med blant annet Moster og Gulating sette temaet «Verdier i lovverket» på kartet i 2024, og har et sterkt ønske om å bidra til å skape en inkluderende og samtidsrelevant markering som et viktig ledd i Nasjonaljubileet. Justismuseet i Trondheim og Falstadsenteret på Ekne vil også være sentrale faglige samarbeidspartnere sammen med Stiklestad Nasjonale kultursenter og det nasjonale nettverket av aktører i 1000-årsmarkeringen. Lagabøtejubileet Frosta 2024 er også en del av det nasjonale Lagabøtejubileet.
Historien om Frostatinget og Frostatingsloven henger sammen med historien om de andre lagtingene og utviklingen av lovverket fra landskapsloven og fram til dagens rettssamfunn. I 2024 er det 750 år siden Magnus Lagabøtes landslov ble lovtatt på Frosta. Det skal markeres og feires, slik at Frosta får sin rettmessige nasjonale oppmerksomhet som et møtested for demokrati, lov og rett. Magnus Lagabøte sin landslov ble en felles lov for hele landet, slik var tiden over for Frostatingsloven og de andre landskapslovene.
Landsloven var en del av det europeiske lovarbeidet i middelalderen og var både framtidsrettet og moderne, og Magnus Lagabøtes landslov var den tredje landsdekkende loven for et land på denne tida!
Magnus Lagabøte og Landsloven
Magnus 6. Håkonsson, kalt Lagabøte var norsk konge i perioden 1263-1280. Han vokste opp i Bergen og tilbragte mye tid og fikk sin utdannelse ved Fransiskanerklosteret i byen noe som preget hele hans kongegjerning.
Magnus Lagabøte fullførte det store lovarbeidet som hans far kong Håkon Håkonsson startet. I perioden 1274- 1276 presenterte Magnus Lagabøte Landsloven for de fire lagtingene i Norge, og med det ble den første landsdekkende loven for hele landet lovtatt, eller vedtatt slik vi sier det i dagens språk. Dette startet en ny praksis der kongen ga loven til folket og dermed sto over loven.
Landsloven har sterkt fokus på de svake gruppene i samfunnet og ga dem rettigheter de ikke hadde hatt tidligere. Magnus Lagabøtes Landslov av 1274 var den tredje loven som gjaldt for et helt land eller landområde i Europa på denne tida. De to andre lå i deler av dagens Spania og Italia.
24. juni 2024 er det 750 år siden kong Magnus, dronning Ingeborg og prinsene Eirik og Håkon kom til Frosta og Frostatinget for først å gi landsloven til lagmannen på Frostatinget!