Naturmangfold

Naturmangfold

Biologisk mangfold

 

Kommunen skal ta hensyn til biologisk mangfold i planer, vedtak og løpende forvaltning. Naturmangfoldloven er det viktigste lovverket, men det er også andre lover og forskrifter som spiller inn. Blant annet vannressursloven, forurensningsloven, motorferdselloven, dyrevelferdsloven, plan- og bygningsloven og skogloven.

I vedtak skal man benytte tilgjengelig informasjon, noe som i mange tilfeller viser seg å være mangelfull. Det meste av naturen er ikke kartlagt, og i større saker er det derfor krav om egen konsekvensutredning. For å sikre en god forvaltning av naturområder både ved bebyggelse og i utmark, er det avgjørende viktig med løpende kartlegging, noe også du kan bidra til gjennom å bruke Artsobservasjoner.

De viktigste kategoriene og verktøyene innen forvaltning av natur er Rødlisten (truede arter), Fremmedartslisten og Rødlisten for naturtyper. Disse kan du lese mer om på Artsdatabanken. I tillegg kommer såkalte "sensitive arter" som er sårbare for forstyrrelse (f.eks. rovfugler, storfugl og orrfugl).

Har du spørsmål om biologisk mangfold eller viktige opplysninger, ta gjerne kontakt med fagansvarlig miljø.

 

Fremede arter

 

Viktig: Hageavfall med fremmede arter kastes i restavfallet, eller leveres i restavfallskonteineren på gjenbrukstorget for brenning/destruksjon. Skal ikke sorteres med matavfall eller med annet hageavfall.

 

Arter som opprinnelig ikke hører hjemme i norsk natur kaller vi fremmede arter. Slike arter kan endre livsmiljøet og dermed fortrenge naturlige hjemmehørende arter. På den måten kan de true plantelivet, insekter, dyr, fugler, matproduksjonen og skogsdriften. Noen arter er også helsefarlige og kan spre parasitter og sykdommer, i tillegg kan andre samfunnsinteresser bli sterkt berørt.

Har du lupiner på din eiendom, eller nær der du bor? Eller kanskje parkslirekne, kjempespringfrø eller rynkerose?

Dette er planter som lett rømmer fra hagen, og sprer seg ut i naturen. Der utkonkurrer de våre lokale arter, og endrer og skader naturen for alltid. Mange sprer seg også lett langs bekker, elver og vann, der de kan skade insektlivet og fisken.

 

Du kan levere fremmede arter til gjenbrukstorget, så vil de bli destruert. Pass på å dumpe dem i restavfallskonteineren, slik at de blir brent/destruert, og ikke i haugen med hageavfall som skal bli kompostjord. Husk å dekke til plantene under transport slik at ikke frø sprer seg fra lasten.

 

Ta kontakt med fagansvarlig miljø om du har slirekne, eller andre fremmede arter du har problemer med å bli kvitt, eller om noe er i ferd med å spre seg ukontrollert. Kommunen vil forsøke å hjelpe med råd og tips, eller kan også bidra aktivt med bekjempelse i enkelte tilfeller.

 

 

Eksempler på arter, og hva du kan gjøre med dem

 

Lupin

Dersom du har lupin på din eiendom, bør de lukes bort, slik at de ikke får spredt seg. Slås de mens de er tidlig i blomst, kan de bare ligge og visne på bakken. Dersom de er i ferd med å danne belger med frø, så må de legges i sekker som leveres til gjenbrukstorget (gratis).

 

Slirekne

Disse finnes i flere varianter (parkslirekne, kjempeslirekne, hybridslirekne). Her må man benytte riktig metode for bekjempelse, fordi de kan begynne å vokse fra hver eneste lille flis som ligger igjen på bakken. De kan bekjempes ved å kuttes ned og levere avfallet til gjenbrukstorget, men etterpå må bakken tildekkes med duk, eller sprøytes med RoundUp. (Husk at sprøyting av plantegift nær vann kan være søknadspliktig hos Mattilsynet. Les om avstandskravet på etiketten. Om det ikke står oppgitt, er grensen tre meter.)

 

Kjempespringfrø

Kan slås og tørke på bakken, om de tas tidlig i blomstringen. 

 

Kjempebjørnekjeks og tromsøpalme

Finnes ofte langs veier, men må ikke forveksles med naturlige arter som ligner (f.eks. hundekjeks, kvann, sibirbjørnekjeks). Kan danne store kratt i tre meters høyde. Kjempebjørnekjeks er giftig, og saft på bar hud kan gjøre deg alvorlig solbrent etterpå. Bekjempes ved å fjerne helt, inkludert rotsystemet, og/eller sprøyting. (Som midlertidig løsning kan videre spredning unngås ved å kun kutte av blomstene, legge i søppelsekker og levere disse til mottak.)

 

Rynkerose

Disse kan være store busker og kratt som må fjernes i sin helhet ved å klippe helt ned flere ganger i sesongen og over flere år, til alt er borte. Merk at rynkerose kan være vanskelig å skille fra andre typer roser, slik at du ikke bekjemper feil art.

 

Dugnad mot uønskede arter


Frosta kommune forsøker å følge opp egne, offentlige eiendommer, og oppfordrer den enkelte grunneier om å gjøre det samme. For å klare å fjerne mest mulig av disse «uønskede artene» trengs det en felles innsats for å lykkes. Felles for de fleste av disse artene er at de sprer seg lett og på flere ulike vis. Det er viktig å begrense utbredelsen på et tidlig stadium, for det ventes at slike arter i fremtiden blir et økende samfunnsproblem og føre til store kostnader.

Hvilken bekjempelsesmåte som er aktuell, avhenger av art, tidspunkt i vekstsesongen og omfang. Tiltak må ofte gjentas over flere år for å lykkes.

For å kartlegge utbredelse og evt. gjennomføre tiltak mot fremmede arter er det viktig at nye lokaliteter i naturen (ikke hager), blir lagt inn i artsobservasjoner.no, eller du kan kontakte kommunen.
 

Bekjempelsesmetoder


I brosjyren Hagerømlinger. Fra prydplanter til svartelistearter finnes informasjon om hvordan vi kan bekjempe de uønska plantene. Det er også laget nasjonale og regionale handlingsplaner for bekjemping av fremmede arter, Trøndelag sin handlingsplan for fremmede arter. Fylkesmannen har også utarbeidet informasjonsbrosjyre om fremmed arter.  

På fagus.no finner man fakta-ark om bekjemping av de fleste av de skadelige fremmede artene. I forhold til massehåndtering har fylkesmannen i Aust-Agder laget en veileder omkring massehåndtering og fremmed arter. Også på hageselskapet.noplantevernleksikonet.nosabima.no og miljødirektoratet.no kan man finne nyttig informasjon.

Les mer på nettsidene til Innherred Renovasjon (velg Frosta fra menyen).

 

Lovverk

 

1. januar 2016 trådte en ny forskrift om fremmede organismer i kraft.

Denne forskriften gjør det forbudt å innføre, sette ut og omsette fremmed arter. Blant dem er velkjente planter som parkslirekne, kanadagullris, kjempespringfrø, gullregn, kjempebjørnekjeks, tromsøpalme, høstberberis, prydstorklokke, sølvarve, hagelupin, gravmyrt og rynkerose. Blant dem er velkjente planter som parkslirekne, kanadagullris, kjempespringfrø, gullregn, kjempebjørnekjeks, tromsøpalme, høstberberis, prydstorklokke, sølvarve, hagelupin, gravmyrt og rynkerose.

Både bedrifter og private hageeiere har aktsomhetsplikt i forhold til fremmed arter. For eksempel har alle ansvar for ikke å bidra til spredning av skadelige arter og ikke bruke arter i hager eller grøntanlegg som kan være skadelige for naturmiljøet. Ved håndtering av fremmede arter og tiltak i områder der det finnes slike arter må det tas nødvendige forsiktighetsregler. Dumping av hageavfall i naturen er ulovlig, avfall med fremmed arter må leveres slik at det går til forbrenning.

Det er også en egen forskrift om utplanting av fremmede treslag.